(Til Aanana)
Hun søkte etter sjelen
høyt og lavt.
hun lette etter den i sin egen kropp
Og i andres blikk og ord.
Hun søkte sjelen i berøring.
Hun speidet gjennom tid og rom.
Hun fant litt av sjelen… men ikke hele.
En dag sluttet hun å lete.
Og hennes hjerte ble stille,
Da skjøt sjelen opp i henne som en geysir
Flommet gjennom henne som Gullfoss.
Da brøt den til overflaten som rød lava
Og hun blomstret
som lyngen på hedene.
