Han kunne føre

Han kunne gjøre

min klossete kropp

om til en flamme om til en svane

om til en vind

Han var en tromme.

Jeg ble en takt.

Under hans hender

var jeg en tone

gjennom hans fløyte

hørtes min stemme

Under hans fingre

dirret min streng.

 

Ennå kan jeg lukke øynene

og la hans rytme

fylle meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende