Det var mange som sa vi var som en.     Og det var vi. Vi var som deg!

Da vi møttes snudde min verden seg på hodet. Den begynte å rotere i din retning. Selv før jeg ble kjent med deg satte du en støkk i meg da jeg så deg på gata. Da jeg fikk vite navnet ditt gjemte jeg det i hjertet. Første gang du snakket til meg trodde jeg det ikke kunne være mulig.

Du inviterte meg hjem til deg og jeg kom, med ærefrykt. Vi hadde alt til felles, og endelig hadde skjebnen ført oss sammen. jeg var den eneste som forsto deg, og jeg var den utvalgte.

Dette var hellig.

Jeg delte seng med deg og sov ikke hele natten. Jeg betraktet deg og lyttet til pusten din.

Ett år var den tilmålte tiden. Så trosset jeg din mening, og en eneste gang var nok. Du var borte. Guden forvandlet seg til demon og forbannelsene haglet.

Så begynte letingen. Hvem var jeg uten deg? Hva var livet mitt uten dine fremtidsplaner?  Hva var mine tanker og meninger når jeg forkastet dine?

Resultatet er kanskje mindre spektakulært . Men det er ihvertfall ekte, det er mitt!

Det er meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende